Gulating lagmannsrett:

I 1988 ble to barn, en jente på 9 år og hennes bror på 6 år, plassert i fosterhjem i Os utenfor Bergen. I 1995 varslet søsteren om at hun ble mishandlet i hjemmet og barna ble fjernet med akuttvedtak. Oppholdet i fosterhjemmet hadde vært så preget av vold og mishandling at Gulating lagmannsrett i en dom av 17 september påla fosterforeldrene å betale erstatning med kr 100.000 til hver av dem. Det skal være den første dom hvor fosterforeldre er pålagt å betale erstatning for mishandling.

(Foto:Bjarne Bringeland)

Det var i 1988 at en kommune på Vestlandet overtok omsorgen for en jente på 9 år og hennes bror på 6 år. Barnevernet mente at moren ikke kunne ha omsorgen for barna og plasserte dem i et fosterhjem på Os utenfor Bergen. I en dom av 17 september avsagt i Gulating lagmannsrett er fosterforeldrene pålagt å betale barna 200.000 kroner i erstatning for de forhold de levde under i fosterhjemmet.

Jenta varslet

I 1995 varslet jenta, som da var blitt 16 år, at de var blitt mishandlet i fosterhjemmet og at hun ville ut av det. Barnevernet tok umiddelbart affære. Med et hastevedtak ble barna fjernet fra fosterhjemmet og plassert i et nytt beredskapshjem.

Barnas mor hadde hele tiden kjempet for å få barna tilbake. Fosterforeldrene hadde boikottet samvær og hun oppfattet at barna ikke hadde det godt. Overfor barnevernet sa ikke barna noe. Det fremgår av Gulating lagmannsretts dom at jenta ikke turde å varsle noen om forholdene fordi hun var redd for straff. Gutten, som var 13 år, fant først ut at forholdene han levde under ikke var normale da han hadde bodd i beredskapshjem noen tid. Han trodde det var vanlig med vold.

Forholdene

I dommen fra Gulating lagmannsrett er det funnet bevist en rekke eksempler der barna er slått eller avstraffet på annet vis. Retten har funnet at fosterforeldrene, og da i særlig grad fostermor, var svært dominerende. Hun beordret blant annet gutten, i en alder av 7 år, å være på sitt rom en uke fordi han under lek var blitt våt på beina. Fosterforeldrene bekreftet i retten at barna i korte perioder ble pålagt å holde seg på sitt rom.

Retten har vist til at fosterforeldrene har brutt straffelovens § 228 ved selv å ha erkjent lusinger og lugging. Videre er det vist til at innestengning på soverommet har gått over det som ligger i den refselsesrett foreldre har, og derved er et brudd på straffelovens bestemmelse § 223, som omhandler frihetsberøvelse. Det er i retten lagt til grunn at oppdragelsen i fosterhjemmet har vært usedvanlig streng.

Retten har ikke funnet grunn til å skille mellom fosterforeldrene når det gjelder bruk av vold eller frihetsberøvelser. Retten har lagt til grunn at straffbare voldsutøvelser og frihetsberøvelser medfører erstatningsansvar.

Retten har ikke funnet sammenlignbar rettspraksis til dette tilfellet og har gitt hver av barna kr 75.000 i erstatning for forholdene de levde under.

Barnetrygd og økonomisk erstatning

Barna hadde også krevd erstatning fordi fosterforeldrene ikke, slik det fremgår av fosterhjemsavtale med kommunen og forskrift, hadde satt barnetrygden inn på særskilt konto. Barna hadde også anført at fosterforeldrene hadde tatt de pengene som de hadde spart og tjent ved barnepass og lignende.

Retten har ikke funnet å gi tilbake til barna alle barnetrygdpengene, dette fordi det er forskjellig praksis i kommunene hvilket krav en stiller til om de skal settes inn på særskilt konto. Retten har gitt barna kr 25.000 hver fordi foreldrene ikke leverte tilbake klærne deres og tok ut sparepengene deres da barna flyttet fra fosterhjemmet. Retten har funnet bevist at fosterforeldrene brukte barna penger til advokat, for å tvinge barna tilbake.

Jehovas vitne

I sin bevisvurdering har retten lagt til grunn at fosterforeldrene langt på vei har erkjent forhold som har betydning for å konstatere voldsbruk. Retten har også vist til, når det gjelder torverdighet, at fostermor unnlot å fortelle at hun var medlem av Jehovas Vitner og hadde trukket barna inn i praktiseringen. Dette til tross for at barnas mor via sosialkontoret, etter mistanker, hadde meddelt at hun hadde mistanke om dette. Da hadde fostermor benektet slik tilknytning.

I retten er det også kommet frem at fosterforeldrene selv hadde et turbulent samliv, noe retten har funnet bevist, men som også ble benektet av dem.

Dyrt oppdrag

For fosterforeldrene må fosterhjemsplasseringen i ettertid fortone seg som dyr. De har tapt saken i Midthordaland herredsrett og i Gulating lagmannsrett med fulle saksomkostninger. Erstatningsbeløpet de må ut med beløper seg til kr. 100.000 til hver av barna. I tillegg må de betale omkring kr 150.000 i saksomkostninger hvilket også antas å gjelde til deres egen advokat. Totalt har fosterhjems oppdraget kostet dem, i ettertid, over en halv million. Når de var fosterforeldre for barna gjennom 7 år, har de mottatt omkring en million i fosterhjemsgodtgjørelse.

Advokat Arvid Sjødin representerte barna. Advokat Erik Persen var prosessfullmektig for fosterforeldrene. Det var lagmann Alf Bruland, sammen med lagdommer Lars Frønsdal og sorenskriver Birger Stedal som utgjorde retten.